Historien

Fra midten på 1800-tallet og utover ble fiske stadig mer lukrativt. På grunn sildeeventyrets voksende rolle og betydning ble kaien på Åkra bygget og ferdigstilt i 1898. Alt av handel, import og eksport skjedde i havna. Mesteparten av silden som ble brakt på land ble saltet og eksportert til andre europeiske land.

På grunn av den kraftige utviklingen ble det bygget molo ut til Mortholmen, som den gang kun var en tom holme, i 1910. Denne skulle skjerme og tilby en trygg havn for fiskeflåten. Steinen som ble benyttet i byggingen ble sprengt ut fra Mortholmen med hjelp av dynamitt.

Under første verdenskrig ble sild primærmatkilden til den norske befolkning. Det ble også en tid med mye eksport til andre europeiske land. Salget gikk til taket, og det var gode tider.

Flere ser potensialet i sildeeksport. Mortholmen Sildesalteri bygges i 1918 av Knut Jakobsen m/familie. På den tiden ble det faktisk bygget to sildesalteri ute på øya, men kun Mortholmen består den dag i dag.

Opp gjennom tidene har det gått opp og ned med driften på Mortholmen, men I sin storhetstid yrte det av aktivitet ute på øya. Mange av innbyggerne fra Åkra og Karmøy arbeidet ute på salteriet, og på det meste hadde sildesalteriet en saltekapasitet på 720 000 liter. I tillegg til 120 tonn med saltede sildetønner. Dette var under tredje eier av salteriet – familiene Sjøen og Egge, som tok over i 1931.

I 1936 går Tønnes Sjøen bort, og familien Egge fortsetter driften alene.

Når 2. verdenskrig bryter ut, er det så mye som 40 sildesalterier i området. I etterkant av krigen var det stor etterspørsel, og høy produksjon hos Mortholmen.

Mortholmen Sildesalteri blir det eneste gjenværende salteriet på Karmøy, og det største gjenlevende salteriet i distriktet. Salteriet var på denne tiden en av de største arbeidsplassene i Åkrehamn, og bidro til at Norge ble først i verden til å opprette et eget direktorat som var ansvarlig for landets fiskerinæring.

På slutten av femtitallet går sildebestanden kraftig ned. Det fører til en endring på Mortholmen Sildesalteri, og i 1960 ble salteriet det eneste som skiftet fra sild til makrell.

Produksjonen fortsatte på Mortholmen frem til 1970. Da ble den siste leveransen sendt ut dørene hos salteriet.

Det skulle ta 20 år før det nok en gang ble produksjon på Mortholmen. På 90-tallet ble det på hobbybasis produsert tørket og røkt sild på salteriet. Men på tidlig 2000-tallet tok også dette slutt.

John Ståle Egge, Ludvig Egge og Oddrun Østevik m/familier begynner restaureringen av Mortholmen. To av sildetankene blir omgjort til en koselig stue og et kjøkken. Den siste sildetanken blir innredet med scene og sitteplasser. Mortholmen blir et sted for konserter og arrangementer.

Sig Hansen kommer inn på eiersiden. I dag er han eneeier, med mål om å bevare den rike historien de ramsalte veggene rommer.